close

Når utroskap blir politikk – Et møte med regissør Muayad Alayan

I Muayad Alayans film The Reports on Sarah and Saleem krasjer vest- og øst-Jerusalem sammen i et intrikat politisk spill når en jødisk kvinne og en palestinsk mann har en affære. Inspirasjon til historien har Alayan hentet fra egne opplevelser fra den pulserende smeltedigelen.

Av 14. mar 2019

– Selv om det er vanskelig å være uavhengig filmskaper overalt i verden, tror jeg det er ti ganger vanskeligere å være det i Jerusalem, sier 34 år gamle Muayad Alayan. Regissøren, som selv er bosatt i Jerusalem, forteller at ser på det å være filmskaper som en måte å komme seg igjennom de mange utfordringene man møter på som palestiner i Jerusalem. I The Reports on Sarah and Saleem får man som seer et tydelig innblikk i dette. Når palestinske Saleem innleder et forhold til jødiske Sarah, er det han som blir avhørt av israelsk etterretning og fengslet når detaljene kommer på bordet. Sarah slipper stort sett unna med moralsk fordømmelse fra den israelske delen av befolkningen.

Som mange palestinere bosatt i Øst-Jerusalem dro Alayan i ung alder fra hjemmet i Øst-Jerusalem for å arbeide i den mer velstående og israelske delen av byen i vest. Her jobbet han blant annet på kafé og hotell og ble vitne til mange utenomekteskapelige affærer lik den vi ser i The Reports on Sarah and Saleem.

–Det er viktig for meg å påpeke at filmen min er inspirert av virkelige hendelser, men på ingen måte en adapsjon av en konkret historie. Jeg har hatt ideen til filmen helt siden jeg gikk på filmskole. Da jeg selv jobbet i Vest-Jerusalem så jeg disse affærene mellom israelere og palestinere skje nærmest daglig. Slike forhold finner selvsagt sted overalt i verden, men det er bare i Jerusalem at noe sånt kan bli så politisert. Disse personene tar virkelig store sjanser, og man er aldri langt unna en potensiell katastrofe.

Vil du si at konsekvensene er like store for både jøder og palestinere i et slikt forhold?

–Konsekvensene er utvilsomt størst for palestinerne. Da invasjonene på Vestbredden startet, samlet israelsk etterretning inn enorme mengder data om folk gjennom å raide tilholdssteder til alt fra politikere til ledende akademikere.

Selv om det er Silvane Kretchner og Adeeb Safedi som har hovedrollene i filmen, har Alayan påpekt at det på mange måter er byen Jerusalem som er den tredje protagonisten i filmen.

–Alt er delt i Jerusalem, og det finnes to systemer for alt, både politisk, kulturelt og økonomisk. I vest er det yrende kaféliv, penger i sving og hovedsakelig israelsk befolkning. I øst bor palestinerne mye tettere, økonomien er skrall og alt er mindre moderne. Palestinerne tar dårlig betalte jobber hos israelske bedriftseiere i vest, og forskjellene bare øker.

Hvordan var det å velge ut skuespillere til en film som potensielt kan skape kontroverser?

–De palestinske skuespillerne kjente jeg fra før av, mens de israelske hovedsakelig ble rekruttert gjennom en palestinsk agent. Det var veldig viktig for meg å velge skuespillere det ville ok å jobbe med rent politisk. Ishai Golan, som spiller Sarahs militærektemann David, har for eksempel spilt i Annemarie Jacirs Salt of the Sea og vært en aktiv motstander mot etableringen av israelske teatre i okkuperte bosetninger. Silvane Kretchner (Sarah) møtte dessuten store protester fra den israelske kulturministeren for noen år siden, da hun spilte i stykket My Name is Rachel Corrie, som handlet om den en amerikansk aktivist som ble knust til døde av en israelsk buldozer. 

Et viktig tema i filmen er overvåkning. Var det fare for at dere ble overvåket underveis i innspillingen av filmen?

–Jeg tror egentlig ikke det var særlig stor fare for det. Jeg ble riktig nok arrestert og avhørt etter vi hadde spilt inn scenene i Betlehem, men sånn er det å lage film i disse områdene.  

Hvilke regissører blir du inspirert av?

­–Når folk stiller meg dette spørsmålet forventer de alltid at jeg bare skal liste opp et par, tre navn. Saken er derimot den at jeg lar meg inspirere av et utall regissører og filmer fra alle områder av verden. Hvis jeg allikevel må nevne noen få vil jeg si Dardenne-brødrene, Jim Jarmusch og Asghar Farhadi. Jeg var så heldig å få en times samtale på tomannshånd med Farhadi om min forrige film, Love, Theft and other Entanglements. Det var en utrolig stor opplevelse, og han var veldig støttende og oppmuntrende.

I sitt neste filmprosjekt skal Alayan utforske en ny sjanger, skrekkfilmsjangeren. Prosjektet skal handle en jødisk-amerikansk familie som flytter inn i et hus i vest-Jerusalem. Etter hvert som tiden går begynner datteren i familien å se gjenferdet av en palestinsk jente som bodde i huset for 70 år siden.

–Filmen er ikke en horrorfilm i klassisk forstand, men heller et familiedrama med innslag av overnaturlige hendelser. Jeg ønsker ikke å være sjangerbundet som regissør, så det er interessant å utforske en ny type film i dette prosjektet, forklarer Alayan.  

I april skal The Reports on Sarah and Saleem lanseres i Midtøsten gjennom en lokal distributør. Alayan tror filmen kommer til å skape debatt både hos israelere og palestinere, men han påpeker at det er akkurat det som kjennetegner god kunst.

Ser du for deg at du kommer til å lage film utenfor Palestina og Israel?

­­– For meg handler filmskapning om å utvikle ideer som påvirker meg personlig. Om handlingen i filmen foregår i Midtøsten eller et annet sted i verden spiller egentlig ingen rolle. Jeg er involvert i et par prosjekter i utlandet, så det blir veldig spennende å se hva som skjer fremover, avslutter 34-åringen.

The Reports on Sarah and Saleem har tre visninger under Arabiske filmdager. 21.mars kl.17.30 og 22.mars kl.20.30 blir det Q&A med Muyad Alayan etter visningen av The Reports on Sarah and Saleem. Kjøp billetter til visningen 21.mars her eller 22.mars her