Braksuksess og publikumsrekord for Arabiske filmdager
Den fjerde utgaven av Arabiske filmdager ble en knallsuksess. Festivalen, som i år hadde flyttet seg fra Filmens Hus til Kino Victoria, hadde både flere saler og flere filmer og satte en saftig publikumsrekord.
Den palestinske åpningsfilmen Omar traff publikum som en knyttneve i ansiktet da den hadde Oslo-premiere på Arabiske filmdager fredag kveld. Med den dobbelt Oscar-nominerte regissøren Hany Abu-Assad tilstede i salen ble publikum utsatt for et nervepirrende kjærlighetsdrama og en spionfilm i særklasse. Det hele under okkupasjon på Vestbredden.
− Filmen er inspirert av egne og venners opplevelser, fortalte Abu-Assad en fullsatt sal.
Dagsavisen ga festivalfilmene en rekke femmere på fredag. Kanskje var det de gode medieomtalenes fortjeneste? Kanskje det gode ryktet fra de forrige tre års festivaler? Arabiske filmdager hadde fullt hus hele helgen og stemningen i Kino Victoria var det ingenting å si på.
Marokkanske Atlas band hadde fått flydd venner inn fra ulike steder i Europa for å holde den forrykende konserten i Kino Victorias kjellerlokaler lørdag kveld. Det vites ikke eksakt hvor mange publikummere som var tilstede, men stemningen sto i taket både på dansegulvet og bak bardisken. Enkelte av Kino Victorias ansatte så seg nødt til å danse mens de serverte forfriskninger.
Film hjelper folk til å forstå
Når festivalredaksjonen møter Anne-Rita Olufsen og Djamal Belarbi i kinoens kafé søndag ettermiddag har de kun én bekymring. Hvorfor varer ikke festivalen en dag til? De har allerede sett 12 filmer, og har tenkt å rekke tre til før festivalen er over.
− Det er veldig fint at Arabiske filmdager og Film fra Sør eksisterer. Det blir kjedelig og ensformig med de amerikanske filmene på kino, vi trenger andre impulser. Disse filmene har en annen uttrykksform, forklarer Olufsen.
− Disse filmene viser Europa en bredere side av arabisk kultur, legger Belarbi til. – Noen snakker om andre lands kultur på en dårlig måte. Men film hjelper folk til å forstå kultur på en god måte, fortsetter han.
Syria-krigen, Tahrir-plassen og kvinnefrigjøring
Inne i kinosalene har det foregått mye i løpet av helgen. Regissørsamtaler og panelsamtaler har fulgt flere av visningene. Etter visningene av The Square, Return to Homs og Kismet har flere kjente forskere og fagpersoner vært tilstede.
Den franske statsviteren og arabisten François Burgats umiddelbare kommentar etter å ha sett Return to Homs på lørdag var som følger.
− Produsenten av Return to Homs har uttalt at han har laget filmen fordi han vil at verden skal skjønne at det som skjer i Syria egentlig er enkelt å forstå. Dette er kjernen. Husk at i de første åtte månedene var demonstrantene i Syria ubevæpnet selv om det var snikskyttere tilstede, insisterer Burgat.
I debatten etter filmen Kismet, var det helt andre temaer som ble diskutert, nemlig forholdet mellom kvinnefrigjøring, patriarkalske strukturer og tyrkiske såpeoperaer, som er enormt populære i Midtøsten.
− Menn blir seksualisert som objekter i disse nye seriene, som er tiltenkt et kvinnelig publikum. Kanskje det er det som er grunnen til skepsisen blant islamske lærde?, sa samfunnsforsker Mona Abdel-Fadil etter visningen av filmen.
Den belgiske regissøren Jan Beddegenoodts har laget dokumentaren Thank God it’s Friday som på en nærmest absurd måte kontrasterer livet i en palestinsk landsby med livet i den israelske bosettingen få meter unna.
− Folk sier at det er så komplisert. De sier at det er vanskelig å ha en mening om det som skjer med bosetningene på Vestbredden. Men alle internasjonale organisasjoner er enige i at bosetningene er ulovlige. Med filmen ville jeg vise dem at det ikke er så komplisert, fortalte Beddegenoodts etter visningen av filmen.
Høy kvalitet
Izabela Buraczewska er en av de publikummerne som har vært med siden Arabiske filmdager startet i 2011. Hun elsker festivalstemningen og er glad for at festivalen har fått et enda større program.
− Film fra Sør er et savn resten av året, så det er fint at vi etter hvert har fått Arabiske filmdager på våren. Det er kjempebra at vi får mer film fra Midtøsten, og jeg er veldig positivt overrasket over kvaliteten på disse filmene. Dette er en populærvitenskapelig måte å få mer kjennskap til Midtøsten på, og kvaliteten på det som vises er svært høy. Samtidig har det vært deilig å få le litt, sier Buraczewska.
− Vi trenger disse bildene som ellers ikke har noe utløp i det norske samfunnet, legger venninnen Leila Erdis til. − Jeg har sett Electro Chaabi og syns den ga nye perspektiver på Egypt.
Stewart Lachs fra USA besøker festivalen for første gang sammen med tyske Ute Husken. De syns også filmene har vært veldig interessante. − Vi har sett Kismet og Return to Homs og vi syns at det er godt å se et annet perspektiv på verden, sier Lachs.
− Jeg liker egentlig ikke såpeoperaer, og syns ikke folk burde se dem. Likevel syns jeg Kismet var veldig rørende, legger Husken til.
Publikumsrekord
Også de inviterte gjestene er glad for at Oslo har fått en arabisk filmfestival. Seniorforsker Jacob Høigilt fra PRIO var invitert for å holde en innledning til filmen The Square fra revolusjonen i Egypt, men også personlig var han glad for å være tilstede.
− Personlig kan jeg si med hånden på hjertet at jeg hadde lyst til å se alle filmene. Dette er en snarvei til å komme under huden på kultur og politikk. Disse filmene er heller ikke så lette å få tak i, verken her eller i den arabiske verden, forteller Høigilt. – For samfunnet er det veldig bra å ha et vindu til den arabiske verden, som også kan vise andre overskrifter enn konflikt, borgerkrig og vold, fortsetter han.
Arabiske filmdager hadde i år en publikumsøkning på 20 prosent, noe som lover godt for de neste årene. Det kommer mer arabisk film på høstens Film fra Sør-festival og neste år blir det nok en gang arrangert Arabiske filmdager. Vi gleder oss!
Til sist gjenstår det bare å si tusen takk for i år, og takk til alle samarbeidspartnere, publikum, frivillige og stab.
