Days of Glory - Skyttergravsfilm og historisk ankepunkt

Days of Glory er en krigsfilm fra andre verdenskrig som har blitt sammenlignet med filmer som Redd menig Ryan og Krigens brorskap. Men en skal ikke se lenger enn til den franske originaltittelen før en skjønner at det ligger en dypere mening bak.

Rachid Boucharebs Days of Glory, med originaltittelen Indigènes, tar for seg historien om de mer enn to hundre tusen nordafrikanske soldatene som slåss på franskmennenes side under frigjøringen av Europa i andre verdenskrig. Dette er en ekte møkkete, gammeldags skyttergravfilm, og den kan godt ses som det.

Den franske originaltittelen, Indigènes, gir imidlertid en helt annen tyngde til filmen. ”Indigènes” var betegnelsen som ble brukt om de ”innfødte” innbyggerne i de franske nord-afrikanske koloniene Algerie, Marokko og Tunisia. Gjerne med en nedlatende undertone.

Utfordrer verdensbildet

Dette er historien om menneskene som flyktet fra fattigdommen i landsbyene sine og ga alt for et annet kontinents frihet. Som ble lovet egen frigjøring, men ble kuttet i krigspensjonen sin så snart koloniene rev seg løs fra Frankrike. Ikke før i 2006 ble pensjonene tilbakeført − etter at president Jacques Chirac så denne filmen.

Days of Glory er aktuell for vår tid på mer enn et vis. Regissør Rachid Bouchareb, selv franskfødt med algerisk bakgrunn, forteller i den franske avisen Express om visningene av filmen i USA.

− Det var helt tydelig at gjenlyden til Irak-krigen var sterk. Men i Days of Glory hørte publikum plutselig soldater som skrek ”Allah er stor” før de sammen med amerikanske soldater skulle nedkjempe nazistene. Ja, muslimene kjempet faktisk for samme sak som amerikanerne. Brått ble verdensbildet litt mindre enkelt. Jeg var veldig glad for å se at dette var en historie som kunne tilhøre alle.

Frankrike og Nord-Afrika

Days of Glory kom ut i Frankrike i 2006, i en trøblete tid for alt som hadde å gjøre med Frankrikes forhold til sine tidligere kolonier - og til de mange millioner nordafrikanerne som nå bor i Frankrike.

I 2005 hadde franske forsteder eksplodert i måneder lange voldelige opptøyer. Et par år tidligere hadde den franske nasjonalforsamlingen vedtatt en lov som skulle sørge for at franske skoler lærte sine elever om den ”positive rollen” Frankrike hadde spilt i Nord-Afrika under kolonitiden. På toppen av det hele forbød Frankrike bruk av hijab i franske skoler.

Slik blir det åpenbart bråk av, så også med denne filmen. Da den ble vist ved filmfestivalen i Cannes, demonstrerte høyreekstremister mot filmens innhold, som ifølge dem glorifiserte nordafrikanernes innsats.

Once upon a time... in France

I 2010 fulgte Bouchareb opp suksessen han hadde hatt med Indigènes, og laget Hors-la-loi om tiden etter andre verdenskrig. Om franskmennenes massakre i Guélma og Sétif i Algerie den 8. mai 1945. Og om drapene på nordafrikanske demonstranter i Paris 17. oktober 1961.

Og det virker ikke som om Bouchareb blir lei av å fortelle historien om araberne og franskmennene. Til Express har han følgende å fortelle.

− Jeg har fortsatt en drøm om å lage en versjon av Sergio Leones Once Upon a Time in America. ”Once Upon a Time in France” skal bli som en historisk roman om innvandringen fra Nord-Afrika til Frankrike i perioden 1910 til 2010. Det ville blitt bra, ikke sant?

Days of Glory fikk ni César-nominasjoner (den franske ekvivalenten til Oscar) og ble også nominert til Oscar i 2006. Med Hors-la-Loi ble han igjen nominert til Oscar for beste utenlandske film, denne gangen som representant for Algerie.

Filmen vises fredag 4. april klokka 18.45, lørdag 5. april klokka 17.30 og søndag 6. april klokka 21.15. Alle visninger er på Kino Victoria.

Før visningen lørdag, fra cirka kl. 16.30, vil det bli servert forfriskninger til publikum sponset av Institut Français.