Oscar-nominert regissør til Arabiske Filmdager
Palestinske Hany Abu-Assad, regissøren som er best kjent for sin skildring av selvmordsbombere i Paradis nå, ble i år igjen nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Denne gangen for drama-thrilleren Omar. I helgen møter du ham i Oslo som vår hovedgjest under Arabiske Filmdager.
Da Oscar-statuettene skulle deles ut i år, var en av de spente i salen Arabiske filmdagers æresgjest Hany Abu-Assad. Men det er ikke bare enkelt for en palestiner å bli Oscar-nominert. Forrige gang Abu-Assad ble nominert i kategorien beste utenlandske film, var i 2006 med Paradis nå. Filmen ble opprinnelig lansert av Oscar-akademiet som en film fra Palestina, men etter en diplomatisk krangel ble kategoriseringen endret til en film fra "de palestinske selvstyreområdene".
− Å være nominert er en ære og en stor anerkjennelse. Det at Omar regnes som en film "fra Palestina" er bra, for det anerkjenner at vi er en nasjon, men det endrer ikke på det faktum at vi fortsatt er under okkupasjon, understreker Abu-Assad i et intervju med Arabiske filmdager.
Kjærlighet under okkupasjon
I Omar tar hovedpersonen ved samme navn store sjanser for å besøke sin hemmelige kjærlighet Nadia på den andre siden av muren. Men kjærligheten er aldri enkel, og under okkupasjon stilles vanlige mennesker overfor dilemmaer en knapt kunne tenke seg var mulig.
Omar dreper en israelsk soldat sammen med kameratene sine, og som en konsekvens får han noen umulige valg. Kan han svikte vennene sine for å overleve? Og kan han gi opp den politiske kampen for å redde kjærligheten? Hva må man ofre for friheten? Det er de virkelig store moralske spørsmålene som stilles i Abu-Assads film.
Den menneskelige kompleksitet
De komplekse karakterene i Omar og Paradis nå har gjort dypt inntrykk på mange, men de har også provosert. Selvmordsbombere og dobbeltagenter er sterk kost for kinogjengere. Det slående ved Abu-Assads karakterer er likevel at de verken demoniseres eller gis heltestatus, men vises frem med den fulle menneskelige kompleksitet.
− I Omar prøver hovedpersonen desperat å gjøre alt godt. Men i forsøket ender han opp med å ødelegge det han bryr seg aller mest om. Karakterene mine er komplekse, men det er også menneskene i det virkelige liv, sier Abu-Assad.
Ikke politisk
Selv om Omar er en dramathriller fra Vestbredden med muren som en sentral aktør, hevder Abu-Assad selv at han ikke primært er en politisk regissør.
− Jeg har ikke et budskap i filmene mine, sier Abu-Assad. Jeg vil at publikum skal engasjere seg følelsesmessig, og samtidig få en grunn til å tenke. Filmene mine er først og fremst ærlige portretter av menneskelige hverdagsdramaer. Om filmene er politiske, er det sekundært, insisterer han.
Gode kritikker
Omar har blitt svært godt mottatt av det palestinske publikum, noe Abu-Assad er glad for. Også i Israel har den blitt tatt vel i mot, til og med av folk på høyresiden, forteller regissøren. I USA og Europa har publikum vært delt. Der noen har oppfattet den som optimistisk og oppløftende, har andre sett den som deprimerende og nedslående, forteller Abu-Assad. Sikkert er det i hvert fall at Abu-Assads filmer etterlater dype inntrykk hos seerne.
I tillegg til Abu-Assads to Oscar-nominasjonene, vant Omar i 2013 en velfortjent jurypris i Un certain regard-programmet i Cannes.
Visningene av Omar og invitasjonen av Hany Abu-Assad er et samarbeid mellom Oslo Palestine Film Festival (OPFF), Transnational Arts Production (TRAP) og Arabiske filmdager.