Peace After Marriage - porno, Palestina og proformaekteskap
Peace After Marriage er noe så sjeldent som en blanding av en romantisk komedie og en pubertal onani-film om Israel−Palestina-konflikten. Og la oss ha det sagt med det samme. Denne filmen er så politisk ukorrekt som det er mulig å bli. Om du er sart på det er dette muligens ikke filmen for deg, men de som savner humor i debatten om Midtøsten loves en lang og uforglemmelig latterkrampe.
Sexhjelpemidler og proformaekteskap
Den 30 år gamle palestinsk-amerikaneren Arafat bor fortsatt hjemme hos mamma og pappa i Brooklyn. Mellom morens hummus og farens evige mas om giftermål, lever den seksuelt frustrerte, pornoavhengige og arbeidsledige ungkaren en tilværelse som ligner en litt voksnere utgave av ”American Pie”.
I desperasjon takker Arafat ja til et tilbud om å inngå proformaekteskap med en vakker, ung kvinne. Men forventningene om lettjente penger og høyt savnet sex, snus til absurd og lettbeint komedie à la Woody Allen når Arafats kommende green card-brud, Michaela, viser seg å være israelsk statsborger.
”Er hun fra Palestina?” utbryter Arafats mor da hun får høre om giftermålet. ”We call it Palestine. She doesn’t”, svarer Arafat diplomatisk over middagsbordet bestående av palestinske godbiter.
Stereotypier og fordommer
Ghazi Albuliwi, filmens regissør og hovedrolleinnehaver, er selv palestinsk-amerikansk og oppvokst i New York. Han har en fortid som standupkomiker, noe som synes godt i Peace After Marriage. Filmen, som regissøren selv har kalt et ”seksuelt jihad”, bryter alle tenkelige tabuer og fleiper uhemmet med stereotypier, fordommer og sinte, religiøse menn.
Både palestinere og israelere fremstår her som karikerte utgaver av seg selv. I et av filmens tilbakeblikk, befinner Arafats familie seg på Vestbredden på leting etter et koneemne. Etter et av flere mislykkede bryllupsforsøk, går den svekne brudens familie amok, og det hele ender i en farse der Arafat, i vill flukt fra de palestinske våpendesperadoene, ender på kne og med armene bak hodet foran de israelske soldatene langs muren som skiller Vestbredden fra Israel.
Og når Michaela dukker opp, må en ekte vielsesseremoni til for å lure amerikanske innvandringsmyndigheter. Det jødisk-muslimske bryllupet blir en baluba av de sjeldne, der rabbineren og imamen nærmest slåss om å bryte lydmuren.
Fred etter filmen?
I et intervju med den israelske avisen ”Haaretz” har Albuliwi sagt at ”enhver som bor lenge nok i New York, blir forvandlet til en nevrotisk jøde etter hvert. Jeg er araber, men jeg er påvirket av Woody Allen, som har større appell hos jøder enn arabere”. Mange vil nok anse filmen som politisk ukorrekt og Albuliwi er blitt anklaget for å være både naiv og uvitende.
- You do realize that your vagina is now part of the Mideast peace process?, utbryter Michaelas israelske venninne i filmen. Vel, det er tvilsomt om det vil bli fred etter Peace After Marriage. Men som den anerkjente, palestinske skuespilleren Hiam Abbass, Arafats mor i filmen, svarte da hun ble spurt om de politiske implikasjonene av den. ”Slapp av! Det er en komedie!”
Under Arabiske filmdager vises Peace After Marriage på følgende tidspunkter:
Fredag 4. april kl. 18:15 Kino Victoria Sal 2, lørdag 5. april kl 12:30 Kino Victoria Sal 2, lørdag 5. april kl 20:15 Kino Victoria Sal 3