Stjerneskudd til Arabiske filmdager
Trettifire år gamle britisk-jordanske Naji Abu Nowar omtales som det nye stjerneskuddet på den arabiske filmhimmelen. Filmmagasinet Variety kåret han til årets arabiske filmskaper i fjor. Debutfilmen Theeb, som i år åpner Arabiske filmdager, vant beste regi i Venezia og har vært årets store snakkis på flere av verdens mest prestisjetunge filmfestivaler. Neste uke kommer han til Oslo til festivalen for å snakke om Theeb.
Regissør Abu Nowar og hans filmcrew tilbragte et helt år i den jordanske Wadi Rum-ørkenen for å lære mest mulig om beduinenes kultur før de startet å filme Theeb. Her bor noen av de siste nomadiske stammene i regionen og sammen med Abu Nowar inngikk de et partnerskap med ønske om gjensidig respekt og autentisk framstilling. Karakterene i filmen er i stor grad spilt av vanlige beduiner, ikke skuespillere, og mange var analfabeter. Regissøren ønsket å portrettere beduinenes ekstreme gjestfrihet på en genuin måte.
Naji Abu Nowar vokste opp i Jordan, hvor han studerte på manuslinjen. Han fikk strålende kritikk for kortfilmen The Boxer (2009), og fortalte i et intervju med Arab News at han ble inspirert av filmer som “The Good, the Bad and the Ugly” og “Once Upon a Time in America”, i tillegg til Kurosawa’s Yojimbo and Sanjuro.
Theeb betyr ulv på arabisk og er et viktig dyr i beduinkulturen. Ulven er en tvetydig skapning, både aktet og fryktet, venn og fiende. Den som får kallenavnet ”ulv” forventes å utvikle en utrolig karakterstyrke og oppnå umulige bragder hvis han holder ut ildprøven, å overvinne en nådeløs knipe.
Gjestfrihet står sentralt i beduinenes kultur, hvis en fremmed kommer til teltet og ber om tilflukt må du gi ham beskyttelse til konflikten er fredelig løst. Overlevelse i ørkenen, hvor det er lite vann og mat og forholdene harde med over 40 varmegrader, gjør en avhengig av fremmedes velvilje. I Wadi Rum-ørkenen, hvor også Lawrence of Arabia ble filmet, ble filmteamet konsekvent sittende fast i sanden, måtte evakuere fra sandstorm, regn og flom og gjentatte ganger reddes av beduinene.
- Bak kulissene fleipet teamet med at de filmet oppfølgeren til ”Lost in La Mancha”.
Beduinene har en vakker tradisjon for poesi og muntlig historiefortelling som regissøren fordypet seg i. Han ble godt kjent med stammens poet, Mdallah Al-Manajah som komponerte et mektig dikt til Theeb i form av en slags ode om livet, med Rødehavet som metafor, som er med i åpningsscenen.
- Jeg har alltid elsket likhetene mellom ørkenliv og livet på havet, og dette var en viktig del av min tilnærming til film og regi, forteller Abu Nowar.
Filmen og virkeligheten har mange likhetstrekk, begge forteller noe om modernisering og kultur i endring. I landsbyen Shakiriya hvor de oppholdt seg var det bare de eldste som kunne ri, spore, jakte og finne vann. Ungdommen var for det meste uvitende om disse ferdighetene, avhengig av firehjulstrekk, veier og moderne rørlegging.
- De ble lidenskapelig opptatt av vårt prosjekt fordi de så det som en måte å bevare sin kultur, avslutter han.
Etter visningen torsdag 16. april og fredag 17. april blir det samtale mellom regissør Naji Abu Nowar og filmanmelder i Variety, Jay Weissberg.
